I år er 1. nyttårsdag på en søndag. Denne søndagen kalles i kirkeåret for Jesu navnedag. Evangelieteksten for søndagen er hentet fra Lukas 2,21. Det er verset som umiddelbart etterfølger juleevangeliet.
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
Luk 2, 21
Til Jesu navnedag velger jeg meg salmen Navnet Jesus blekner aldri.
Melodien kommer fra Zululand, og ble bragt til Norge av misjonærer. Den ble svært populær etter Frelsesarmeens årskongress i selveste Calmeyergatens misjonshus i 1922, hvor den ble fremført. Teksten var på zulu, men melodien ble anvent på flere norske salmer, blant annet på Hvilken venn vi har i Jesus. Melodien ble skrevet ned av Klaus Østby.
Salmeteksten stod første gang på trykk i Frelsesarmeens avis Krigsraabet i 1923. Det var frelsesoffiseren David Welander som skrev salmen. Han ønsket å gi den populære zulumelodien en norsk tekst. Inspirasjonen fikk han under et møte i Frelsestempelet i Oslo da han hørte brigader Joachim Myklebust forkynne over Salme 72,17. Han skrev halve teksten allerede på toget hjem til Lørenskog, hvor han bodde. Resten av teksten fullførte han påfølgende natt i sitt hjem.
Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham.
Sal 72,17
Navnet Jesus blekner aldri er en av de salmene som kanskje har stått sterkest i bedehusmiljøene og frikirkene. I mange menigheter reiser man seg til denne salmen, akkurat som man gjør til Deg være ære og Deilig er jorden. Svært mange kan også versene utenat.
Man kunne skrevet side opp og side ned med betraktninger rundt salmen. Den har mange intreressante referanser til Bibelen, og det er mye evangelisk teologi som ligger til grunn for salmen. Sentralt står tanken om Jesus som den eneste veien til Gud. I refrenget står det: Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Det gjenspeiles også i første vers: Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud.
Det er lett å trekke paralleller til det apostelen Peter sier i Apg 4,12: Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.
Navnet Jesus kommer også fra det hebraiske Jeshua og betyr Gud frelser. Sangen er derfor svært passende til denne søndagen hvor Jesu navnedag feires.
Alternativt kan man synge den friske bedehussangen Si, kjenner du det skjønne Jesunavnet. Denne skjønne sangen finnes i en rekke frikirkelige sangbøker. Den er opprinnelig svensk (Säg, känner du det underbara namnet) og ble skrevet av pinsevennnen Allan Törnberg, som var en av Lewi Pethrus trofaste medarbeidere i Filadelfiamenigheten i Stockholm. Sangen er fra 1935, og bygger på de samme tankene som man finner i Navnet Jesus blekner aldri. Den er nok også inspirert av denne.
Det festlige med denne sangen er refrengets to siste strofer:
For intet annet navn kan gi oss frelse,
intent annet navn enn hans.
I en sangbok brukes det en stor H i det siste eiendomspronomenet. Hvor festlig (eller forvirrende) er ikke det?
